close

Den brutale virkeligheten

Killing Jesus er basert på regissør Laura Moras egne brutale historie, men hvor mye av filmen er en direkte gjengivelse av virkeligheten?

Av 12. nov 2017

Den colombianske regissøren Laura Mora søkte på filmskolen i Bogota tre ganger, ble avvist hver gang, men nektet å gi seg. Hun flyttet derfor til Barcelona for å gå på filmskole, men var ikke spesielt fornøyd med studiene og flyttet tilbake til Colombia i 2002. Samme året ble familien rammet av en stor tragedie. Lauras far ble skutt og drept mens han satt i sin egen bil, på vei hjem fra jobben som professor ved universitetet. Og det er her historien til hennes første spillefilm, Killing Jesus begynner.

- Medellin har inspirert store deler av arbeid mitt, på grunn av alt som har skjedd der. Jeg har et utrolig nært forhold til byen min, men i all min sorg flyttet jeg til Australia, hvor kjæresten min bodde. Jeg endte opp med å bo i Melbourne i fem år hvor jeg avsluttet filmutdannelse, og jeg gjorde ferdig to kortfilmer. Disse filmene gjorde det bra og ga meg videre muligheter da jeg flyttet hjem til Colombia.

I alle årene Laura bodde i Melbourne klarte hun aldri å skrive noe om faren sin. Hendelsen ga henne total skrivesperre inntil hun en dag hadde en absurd drøm fra hjembyen.

- Jeg drømte at jeg satt på en utkikkspost og røyket. Ved siden av meg satt en fyr på min egen alder. Vi startet å snakke sammen og plutselig sa han: ”Mitt navn er Jesus og det var jeg som drepte din far”. Da jeg våknet opp skrev jeg seksti sider om samtalen med denne fyren. Det var starten og essensen av historien, som nå har blitt film.

Kjøp billetter til Killing Jesus her.

Etter drømmen og de seksti nedskrevne sidene om samtalen med Jesus prøvde Laura å skrive filmmanuset, men slet med å komme i mål.

 - Jeg klarte ikke å skrive manuset, det ble for smertefullt og jeg følte meg skyldig over å blottlegge families smerte. Da forsto jeg at jeg trengte hjelp. Alonso Torres var allerede en god venn av meg fra filmskolen. Han er dyktig og smart, samtidig kjenner han til den smerten forårsaket av å miste noen kjært ettersom Alonsos bror også ble drept.

De brukte ti år på manuset, og følelsesmessig var det en sterk påkjenning det var umulig å forberede seg på. Det dokumentariske fortellergrepet og alle lokasjonene frembrakte sterke og vonde minner, men Laura påpeker at det var postproduksjonen som var den tøffest delen.

- Da satt jeg så mye alene. Jeg reiste til Buenos Aires som var yndlingsstedet til min far i fem måneder og klippet filmen. Han elsket tangoen der og jeg vokste opp med å tenke på byen som et magisk sted. Å klippe filmen i Buenos Aires ga meg følelsen av at jeg levde ut min fars drøm samtidig som jeg ved å avslutte historien gravla ham på et vis.

Filmen er skutt i kronologisk rekkefølge, hovedsakelig på grunn av at skuespillerne er amatører. Laura hadde en intensjon om at karakteren Jesus skulle være ekte, men hun hadde ikke de samme forutsetninger for personen som skulle spille henne selv. Det som var viktig var at de begge kom fra Medellin og hadde et forhold til byen og gatene. 

- Casting-prosessen var lang og tok over åtte måneder, og jeg så Natasha Jaramillo ved en tilfeldighet da vi begge var på kino i Medellin. Det var kjæresten min som så henne først og bemerket at;  ”hun der ligner på deg da du var ung”. Vi mistet henne den kvelden, men jeg klarte ikke å slutte å tenke på henne. Jeg fortsatte å gå tilbake til samme område i håp om å se henne igjen, og plutselig en dag så jeg henne komme syklende og jeg grep tak i henne. Hun slo meg og tenkte at dette må være en totalt gal ”stalker,” men da jeg fortalte henne historien fattet hun interesse.  Hun var kunststudent, på samme alder som meg da min far ble drept og hun fortalte om sitt nære forhold til sin egen far. Det hele klaffet.

Jesus spilles av Giovanni Rodríguez. Under møtet med casting-assistenten til Laura oppga han falskt navn, ettersom han trodde hun var fra politiet. Han hadde akkurat kommet ut av fengsel og hadde derfor grunn til å være litt paranoid. 

- Giovanni er svært lik karakteren han spiller, og ble rekruttert til å jobbe for kriminelle gjenger fra han var 12 år. Livet hans er en trist tragedie, men samtidig er han en utrolig vakker sjel. Han har vært i krig siden han var barn, og er kun 23 år i dag. Han er veldig smart og sensitiv, men samtidig er han også en voldelig person som er sterkt preget av byens brutaliteter.

Selv møtte Laura aldri sin fars morder.

- Flere steder har det vært skrevet at den delen av filmen er sann, men det er den ikke. Jeg har et utrolig nært forhold til Medellin og jeg har hatt en åpen oppvekst hvor jeg har møtt personligheter som Jesus, det er nok grunnen til at jeg kunne lage et slikt realistisk portrett av hans person.

Videre kan hun fortelle at skuespillerne aldri hadde et manus å forholde seg til.

- Vi snakket om historien som om det var en fortelling. Jesus kunne relatere til sin egen virkelighet. Natasha er veldig følelsesmessig engasjert ovenfor Colombia, og det er nok noe av grunnen til at hun klarte å sette seg så pass godt inn i historien.

I stedet for at skuespillerne fulgte instruksjoner om hvor og hvordan de skulle bevege seg, fulgte kameraet tett på skuespillerne.

- Vi hadde 53 timer med opptak, og flere scener er autentiske. Et eksempel på dette er en festscene i filmen der alt var ekte - inkludert statistene. Også på andre lokasjoner brukte vi barn og voksne fra nabolaget. Jeg hadde et ønske om at det skulle være så autentisk som mulig, og derfor jobbet vi på denne måten.

Laura forteller at den unge generasjonen i Medellin lever nært opptil døden. De tar risikoer på motorsykler og fester hardt. Selv om virkeligheten i byen har forandret seg noe er det fremdeles et voldelig samfunn, og historien har satt sitt preg.

- Vi er frakoblet livet, fordi fremtiden fremdeles fremstår abstrakt. Når jeg kom tilbake fra Australia tenkte jeg først; kanskje det har forandret seg på 10 år? Men det har det ikke. Volden har avtatt noe. Vi har ikke lenger kartellene, Escobar eller bombene, men vi er fremdeles et samfunn som fornekter framtiden. Hadde Jesus og Lita møtt hverandre under andre omstendigheter kunne de vært venner, men konteksten og samfunnet har gjort dem til fiender. Alt faller tilbake på landets voldshistorie. Mitt oppdrag er ikke å selge landet mitt, men å konfrontere den. Film er så viktig i å portrettere sosiale forhold. Når det er sagt så er ikke dette en voldelig film, men derimot en antivoldelig film som en argentinsk publikummer så godt sa det, avslutter Laura. 

Killing Jesus er en del av årets Colombia-fokus. Les mer om hvilke andre filmer fra Colombia du bør få med deg på årets festival her.