close

Det grønne gullet

I dokumentaren Dead Donkey’s Fear No Hyenas introduserer regissør Joakim Demmer oss for ”land grabbing,” og setter fingeren på er alvorlig og stadig voksende problem i flere utviklingsland. 

Av 14. nov 2017

Etiopia har mye fruktbar jord velegnet for jordbruk, men likevel har landet opplevd store sultkatastrofer. Det viser seg nemlig at etiopiske myndigheter selger store landområder til internasjonale selskaper som starter opp enorme gårdsanlegg. Dette får alvorlige konsekvenser for både mennesker og naturområder. I Dead Donkeys Fear No Hyenas, som det tok regissør Joakim Demmer seks år å ferdigstille, får vi et unikt og foruroligende innblikk i konsekvensene av såkalt land grabbing.

- Det har vært en lang reise, og da jeg begynte med filmen visste jeg veldig lite om Etiopia og tematikken. Men det er jo sånn at hvis man begynner å grave fører raskt det ene til den andre. Jeg fikk veldig mye kunnskap og spor å følge fra de etiopiske journalistene og aktivistene jeg møtte underveis, og i løpet av seks år lærte jeg enormt mye.

Dead Donkeys Fear No Hyenas begynner med Demmers beskrivelser av hvordan han første gang fikk ideen til å utforske fenomenet. På flyplassen i Addis Abeba så han med egne øyne at landet som led under en sultkatastrofe og måtte få nødhjelp inn, også eksporterte mengder med mat, dyrket i Etiopia, ut. ”The new green gold,” altså hvordan investorer bruker storskala gårdsdrift til å hente ut utbytte, ble raskt et begrep for regissøren.

- Dette er noe som ikke bare forgår i Etiopia, men som skjer i hele den tredje verden. Det berører millioner med småbrukere som mister livsgrunnlaget sitt.

Steg for steg løfter dokumentaren fram ulike sider av det som foregår i Etiopia, med forgreininger til det internasjonale samfunnet. Og ikke alle kommer like godt ut av Demmers film. Verdensbanken, som driver med utviklingsarbeid for å forhindre sult og hjelper menneskene som blir presset ut av landområdene sine, gjør kanskje mindre enn man først skulle tro.

- Verdensbanken er kun et eksempel, og dette gjelder også andre organer. Det er skremmende at det arbeidet de gjør noen ganger får motsatt effekt av det de sier de vil oppnå. I beste fall kan man tenke at dette skjer på grunn av inkompetanse eller ignoranse, men noen ganger lurer man også på hva slags agendaer som ligger bak. I hvem sine interesser er det man egentlig handler? Handler for eksempel Verdensbanken på vegne av menneskene i utviklingsland, eller handler de mer på vegne av andre økonomiske interesser?

Demmer arbeider fortsatt aktivt med filmen, til tross for at den er ferdigstilt og lansert.

- De vi har møtt i Etiopia, og som bidrar i filmen, har tatt store risikoer for at filmen skulle bli ferdig. Det medfører jo et ansvar hos oss filmskapere for at filmen skal kunne få så mye innflytelse som mulig; både ved å nå ut til et bredt publikum, men også til de som fatter beslutninger og bærer ansvar. Produksjonsselskapet WG film jobber derfor med å gi filmen et videre liv ved eksempelvis å lage ulike versjoner, som kan vises i ulike sammenhenger og som er tilpasset ulike målgrupper. På den måten får filmen større resonans i verden. Samtidig prøver jeg å være realistisk; en film i seg selv forandrer jo ikke verden. Derfor inngår den også som et ledd i arbeidet til mange organisasjoner som jobber med disse spørsmålene.

Dead Donkeys Fear No Hyenas er oppløftene i at den viser hvor mange som jobber for endring og rettferdighet på vegne av småbøndene som blir presset ut av egne myndigheter og store selskaper.

- Vi som filmskapere, men også enkeltmennesker, kan hjelpe til i form av å utøve press på regjeringene i egne land. Regjeringer i Europa kan faktisk ta beslutninger i saker som angår disse landene som utsettes for land grabbing, for eksempel ved å etterforske foretak som begår disse handlingene. Europeiske regjeringer kan bidra med betingelser om at utviklingsarbeid alltid må oppfylle krav om menneskerettigheter. Dessuten tror jeg at vi burde lytte til de lokale som er aktivister og driver fram spørsmålene. Det viktigste er at vi støtter dem. Jeg mener forandringen i bunn og grunn må komme innenfra fordi aktivistene i de enkelte landene vet best selv hva som må gjøres, og hva som truer deres rettigheter.

###

DET KRITISKE ROM: LANDGRABBING – EN GLOBAL JAKT PÅ MATJORD

Etter filmen inviterer vi regissør Joakim Demmer og etiopiske Lemma Desta, menneskerettighetsforkjemper i organisasjonen SMNE - Solidarity Movement for a New Etiopia, for å diskutere situasjonen i Etiopia og konsekvensene av såkalt landran. Samtalen ledes av Kari Helene Partapuoli, leder for Utviklingsfondet. 

Arrangementet er et samarbeid mellom Film fra Sør og Norsk PEN.

Kjøp billetter til visningen her.