close

Kampen for en unnskyldning

Etter å ha levd store deler av livet i skam kjemper tre eldre kvinner for å få en unnskyldning fra Japan. Filmskaper Tiffany Hsiung retter linsen mot såkalte ”comfort women” i sin dokumentarfilm, The Apology.

Av 16. nov 2017

Tiffany Hsiungs dokumentar, The Apology tar oss med inn i livene til tre bestemødre, Gil, Cao og Adela, som deler en vanskelig fortid. Sammen med rundt 200.000 andre unge jenter var de tre sexslaver under andre verdenskrig for det japanske militæret. Vi spurte Hsiung om hvordan hun ble klar over den systematiske krigsforbrytelsen, og når hun visste at hun ville lage film om tematikken;

- I 2009 ble jeg invitert til Asia for å lage en film om lærere som ble undervist i denne krigsforbrytelsen, og det var i grunnen sånn prosjektet begynte. Fram til da visste jeg ingenting om denne tragedien, og det gjorde meg utrolig frustrert og sint. Etter en to-ukers tur bestemte jeg meg for å bli lenger, og jeg begynte å treffe bestemødrene i deres egne hjem.

- Alt for ofte lærer man kun om historiske fakta, men lite om enkeltmenneskene og hva som egentlig skjedde i de seks tiårene etter krigen. Dette er typisk for alle områder i verden: Der krig har herjet, finnes det alltid en historie om det som har skjedd i etterkant som fortjener å bli fortalt.

I filmen, som tok seks år å lage, kommer det fram en sterk fortrolighet mellom Hsiung og bestemødrene.

- Det var viktig for meg, bestemødrene og familiene deres å ha til et tillitsfullt forhold til hverandre. Jeg kunne ikke bare buse ut med personlige spørsmål med en gang, det var viktig å bygge opp relasjonene over tid. Vi møtte over 35 overlevende, og av disse er det tre hovedkarakterer. De valgte oss, og vi dem, og det hele skjedde veldig naturlig.

Selv om de tre hovedkarakterene har lidd under samme skjebne, så har de levd svært ulike liv i ulike land. Hvordan de har forholdt seg til traumene sine, har også vært veldig forskjellig. I Korea har det kanskje vært mest åpenhet om tragedien, og Gil har sammen med andre koreanske bestemødre demonstrert foran den japanske ambassaden hver onsdag i over 20 år. Målet er å få japanske myndigheter til å gi en offentlig unnskyldning til ofrene.

- Tiden var et usikkert moment mens vi filmet. Jeg visste aldri fra gang til gang når jeg reiste tilbake, om bestemødrene fortsatt ville være der eller om de ville huske meg. Samtidig var vi også helt avhengige av et langt tidsperspektiv for å skape de øyeblikkene som er en del av den ferdige filmen i dag.

Kvinnene som ble utsatt for sexslaveri under andre verdenskrig har bisart nok blitt omtalt om ”comfort women”.

- Terminologien ”comfort women,” trykket i japanske aviser og referert til i gatebildet på 1940-tallet, er en eufisme skapt av den japanske hæren under krigen. Det har fungert som en måte på å forkle det som faktisk skjedde med disse kvinnene. I realiteten ble de kidnappet og tvunget til å utføre seksuelle tjenester for soldatene. Dessverre har dette uttrykket blitt adoptert i dag, og blir ofte brukt til å beskrive denne delen av krigshistorien, noe som gjør at det er ekstra viktig å ikke glemme anførselstegnet det så absolutt er avhengig av å ha. 

Hsiung fortelle at hun fortsatt er i kontakt med bestemor Gil, og at de jobber sammen for å spre historien og budskapet i filmen. Kampen for å få gjenopprettelsen disse kvinnene fortjener fortsetter.

- Akkurat nå er jeg faktisk i LA, og bestemor Gil er her sammen med meg. Vi holdt et seminar i går, og i dag blir det visning av filmen. Så filmens reise er ikke over i det hele tatt, den har bare fått en annen form. Jeg tror at det viktigste for oss og bestemødrene nå, er at folk vil se relevansen i deres historie i dagens samfunn. Bestemødrene kjemper fortsatt, og historien deres kan knyttes til kvinner i andre deler av verden i dag. Særlig i krigssoner er kvinner fortsatt offer for krigsforbrytelser lignende den bestemødrene ble utsatt for, og mer generelt må vi anerkjenne hvor sårbare mange kvinner og barn er i verden. Menneskesmugling er for eksempel et globalt problem, og er vår tids seksuelle slaveri. Jeg håper at folk vil se filmen, får en dypere forståelse for disse kvinnenes styrke og blir inspirert til å kjempe mot urett.

###

DET KRITISKE ROM: SEKSUALISERT VOLD I KRIG

Til visningen kommer regissør Tiffany Hsiung. Etter filmen blir det en samtale med Hsiung om filmens tema, seksualisert vold i krig og konsekvensene disse voldsformene får for menneskene og samfunnene som rammes.

Arrangementet er et samarbeid mellom Film fra Sør og FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål.

Kjøp billetter til visningen her.