close

Oscar-kandidater på årets festival

Under årets Film fra Sør kan vi skilte med hele ti lands Oscar-kandidater.

Av 26. okt 2018

Den chilenske filmen En fantastisk kvinne var representert på fjorårets Film fra Sør-program og vant i år Oscar for beste fremmedspråklige film. Det er derfor gode sjanser for at en av årets filmer kan vinne den gjeve prisen når Oscar utdelingen igjen går av stabelen neste år.

The Angel, Luis Ortega

Argentinas Oscar-kandidat 

Med The Angel ble regissør Luis Ortega (f. 1980) for første gang tatt ut til filmfestivalen i Cannes i vår. I filmen møter vi «Babyface» Carlito, født til å være kjeltring. Inspirert av historien om psykopaten og seriemorderen Carlos Robledo Puch som tidlig på 70-tallet var ansvarlig for elleve drap og en rekke innbrudd, kidnappinger og voldtekter i Argentina. Teknisk sett er denne thrilleren på alle måter strøken, og ikke minst har tidskoloritten en åpenbar coolness som imponerer. Lorenzo Ferro, som spiller Carlito, gjør en helt fenomenal rolle i sin debut som skuespiller.  På produsentsiden finner vi folk som Pedro Almodovar, som bidrar til å gi oss en spennende true crime-historie på det store lerretet.

The Hollywood Reporters anmeldelse av filmen kan du lese her

Les mer og kjøp billetter her 

Shoplifters, Hirokazu Kore-eda

Japans Oscar-kandidat 

Det sier ikke så rent lite, men Shoplifters er kanskje regissør Hirokazu Koreedas (f. 1962) beste film til nå. Den er et komplekst og nyansert drama, som sedvanlig fra Koreeda. En varm skildring av en familie utenom det vanlige som har mange hemmeligheter, og som må gå uortodokse veier for å få endene til å møtes. Som tittelen antyder skildrer Shoplifters en gruppe småkriminelle outsidere, som stjeler dagligvarer for å få mat på bordet. En dag bestemmer de seg for å ta til seg en liten jente på seks-syv år som ikke blir tatt godt vare på av sine egne foreldre.

Koreeda fikk velfortjent den høythengende Gullpalmen under årets filmfestival i Cannes for Shoplifters. Den ble også unisont hyllet av et internasjonalt kritikerkorps, og treffende omtalt av bransjebladet Variety som en «Oliver Twist for vår tid».

Varietys anmeldelse av filmen kan du lese her

Les mer og kjøp billetter her 

Supa Modo, Likarion Wainaina

Kenyas Oscar-kandidat 

Med filmen Supa Modo har regissør Likarion Wainaina (f.  1987) laget en kjærlighetserklæring til filmen som virkelighetsflukt med sterke skuespillerprestasjoner. Vi møter ni år gamle Jo er besatt av superhelter, og dagdrømmer om å være en av dem. Men Jo er ikke helt som andre niåringer, hun er syk og ligger på sykehus. Når moren får beskjed om at Jo ikke har lenge igjen å leve tar hun datteren med seg hjem, så hun kan tilbringe den siste tiden med familien. For å trøste og oppmuntre Jo vil storesøster Mwix forvandle lillesøsteren til superhelten Supa Modo. Resten av landsbyen hjelper til, og litt etter litt blir virkeligheten til en fantasi hvor Jo har ekte superkrefter! En sjelden kenyansk filmperle om sorg og tap, men der latteren og gleden likevel aldri er langt unna.

Filmen kutter ingen hjørner i historiefortellingen, og kommer heller med aldri med enkle eller cheesy metoder for å prøve å påvirke våre følelser sier anmelderen for Seventh Row i forbindelse med filmens visning på Berlinale. Anmeldelsen kan du lese her. 

Les mer og kjøp billetter her 

Burning, Lee Chang-Dong

Sør-Koreas Oscar-kandidat 

En av Sør-Koreas aller ypperste regissører, Lee Chang-dong (f. 1954) , er endelig tilbake med ny film etter at hans siste mesterverk Poesi gikk på norske kinoer i 2011. Med utgangspunkt i kortnovellen «Burning Barns» av Haruki Murakami, fra novellesamlingen The Elephant Vanishes, er denne filmen resultatet. En blanding av thriller og mysteriedrama som er blitt hyllet av filmkritikere over hele verden og som vil begeistre gamle og nye Lee-fans. Burning er en lyrisk, poetisk og mystisk film hvor det gjelder å følge med fra første scene. Bondegutten Jongsu vil bli forfatter, og får mat til fantasien når han treffer igjen skolevenninnen Haemi, som selv drømmer om å bli skuespiller. Så drar hun til Afrika, og ber Jongsu passe katten hennes, men når hun så vender tilbake fra ferien i selskap med den unge og rike Ben, setter Jongsus lidenskap fyr på trekantdramaet mellom dem. En filmopplevelse som varer, og som garantert vil skaffe nye fans til en av Sør-Koreas fremste regissører.

Les Varietys anmeldelse av Burning her

Les mer og kjøp billetter her 

The Great Buddha+, Hsin-Yao Huang

Taiwans Oscar-kandidat 

Regissør Huang Hsin-Yao (f. 1973) kommenterer selv handlingen i denne filmen med en tørrvittig voice over, og minner oss om at virkeligheten utenfor filmen kanskje er enda mer brutal. Stilsikker, satirisk, underholdende og dypt alvorlig – det er nesten mystisk at dette er en debutfilm, så bra er den. Vi befinner oss i Taiwan i nåtid. Kompisene Pickle og Bellybutton tilbringer kveldene i vaktboden på en statue-fabrikk hvor Pickle jobber som nattevakt. En kveld TV-en er i stykker, henter Pickle fram noen opptak fra dashboard-kameraet i sjefens gamle bil. Innholdet viser seg å røpe mørke hemmeligheter om sjefen og hans celebre omgangskrets. The Great Buddha + er kriminalfilm og sosialt drama iblandet komedie, og skildrer en tilværelse hvor det virker umulig å beskytte seg mot konsekvensene av vold og korrupsjon. Særlig hvis du er fattig.

Den beste filmen som har kommet fra Taiwan i år skriver Variety. Anmeldelsen kan du lese her

Les mer og kjøp billetter her 

Det ville pæretreet, Nuri Bilge Ceylan

Tyrkias Oscar-kandidat 

Nuri Bilge Ceylan (f. 1959) følger opp sitt Gullpalme-belønnede mesterverk, Vintersøvn, med Det ville pæretreet som er like kunstferdig og hypnotisk. Sinan er i ferd med å avlegge eksamen for å bli lærer, et yrke som i Tyrkia gir høy status og er forbundet med akademia på et høyere nivå enn i Norge. I den anledning bestemmer han seg for å tilbringe noe dødtid hjemme hos familien i den noe avsidesliggende kystbyen Çanakkale. Sinan returnerer til Çanakkale med et hovmod som fører ham inn i en rekke diskusjoner med både barndomskjæresten, to imamer, og en lokal forfatter. Det ville pæretreet er både gripende og morsom, samtidig som den forfører med sine nydelige komposisjoner og vakre fargepalett. 

Ceylan overbeviser igjen med den denne filmen skrev The Guardian under Cannes festivalen i mai. The Guardians anmeldelse kan du lese her. 

Les mer om filmen og kjøp billetter her. 

A Twelve-Year Night, Álvaro Brechner

Uruguays Oscar-kandidat 

I 1970-tallets Uruguay har kuppmakere tatt makten i landet og tatt en rekke politiske fanger. Vi følger tre fengslede fra geriljagruppen Tupamara, inkludert José Mujica som senere ble president i landet, gjennom tolv umenneskelige år i fangenskap med fysisk og psykisk tortur. Filmens foto klarer å skildre skitten, smerten og frustrasjonen i de ulike fengslene de flyttes rundt til, men også håpet om frihet og drømmen om et demokratisk Uruguay. Det fantastiske arbeidet med filmingen, klipping og lydbildet, samt fenomenalt gode skuespillerprestasjoner klarer virkelig å formidle den desperate følelsen over til seeren skriver Cineuropa i sin anmeldelse. Rent visuelt minner scenene fra innsiden av fengselscellene ikke rent lite om Steve McQueen’s Hunger fra 2008. Som en interessant kontrast velger regissør Álvaro Brechner (f. 1976) å skildres verden utenfor cella i vakre, blåtonede tablåer. 

Her kan du lese Cineuropas anmeldelse her. 

Les mer og kjøp billetter her 

Kapernaum, Nadine Labaki

Libanon Oscar-kandidat

Kapernaum er navnet på en by kjent fra bibelhistorien, men selve betydningen kan oversettes med et rotete, kaotisk sted. Det passer godt som beskrivelse på hjemmet i Beiruts slumkvarter hvor vår 12 år gamle hverdagshelt Zain vokser opp. Zain oppdager at foreldrene planlegger å gifte bort hans lille favorittsøster til en lokal butikkeier for å få økonomien til å gå rundt. Da tyr Zain til drastiske virkemidler, og ender med å måtte flykte hjemmefra. Regissøren tegner et grelt bilde av hvordan barn i deler av det libanesiske samfunnet vanskjøttes av sine foreldre. For dette sterke engasjementet har årets avslutningsfilm Kapernaum blitt belønnet med juryprisen på filmfestivalen i Cannes, og også publikumsprisen under filmfestivalen i Haugesund.

Regissør Labaki har virkelig klart å fange den kaotiske følelsen i gatene sett gjennom hovedpersonens øyne skriver bransjebladet Variety. Anmeldelsen kan du lese her. 

Les mer og kjøp billetter her 

Arvingene, Marcelo Martinessi

Paraguays Oscar-kandidat 

Arvingene er Paraguays første internasjonale spillefilm, støttet av Sørfond og vinner av hele fire priser på årets Berlinale, blant annet Sølvbjørnen for beste kvinnelige hovedrolle. Chela og Chiquita kommer begge fra rike familier i Asunción i Paraguay og har vært sammen under gode kår i over tretti år. Da Chiquita blir anklaget for bedrageri og satt i fengsel får reserverte Chela får en helt ny hverdag med nye impulser. Uten å ha kjørt bil på mange år bestemmer hun seg for å starte en taxitjeneste for eldre, rike kvinner. Det setter henne i kontakt med datteren til en av kundene, den mye yngre Angy. Spillefilmdebutant Marcelo Martinessi har laget en neddempet og vakker film om sterke kvinner som både engasjerer og berører. Ved å portrettere lesbisk kjærlighet i et land der det å være homofil fortsatt er en stor belastning, har han gjort et svært modig og viktig valg.

Regissøren har stålkontroll på å rette fokus mot handlingen og karakterene på en god måte, uten å trekke inn noe unødvendig som ødelegger opplevelsen skriver bransjebladet Variety. Les anmeldelsen her. 

Les mer og kjøp billetter her 


Graves without a name, Rithy Panh

Kambodsjas Oscar-kandidat 

Graves Without a Name prøver å fortelle om Røde Khmers folkemord i Kambodsja i årene 1975-1979. Men hvordan kan vi forestille oss død, kynisme og brutalitet i en sånn skala? Graves Without a Name tar en omvei til målet: Den er opptatt av de pårørendes liv og helbredelse. Regissør Rithy Panh intervjuer overlevende, og leter selv etter gravene til slektninger som ble ofre for katastrofen. Filmens fortellerstemme er verdt inngangpengene alene - dette er fortellerkunst på sitt ypperste, om hvor smertefull og nødvendig det er å minnes. 

Ayka, Sergej Dvortsevoj

Kazakhstans Oscar-kandidat 

Ayka er nettopp blitt mor til en sønn, men flykter ut vinduet på fødeklinikken og bort fra ungen ved første anledning. Tappet for krefter karrer hun seg på arbeid, på en fabrikk hvor hun og andre kvinner parterer kylling. Og hvor sjefen snart forsvinner uten å ha betalt dem for to ukers arbeid.

I en stil som minner sterkt om de belgiske Dardenne-brødrenes film Rosetta – også den om en kvinne i en desperat situasjon – følger Ayka sin hovedperson gjennom grå og ugjestmilde Moskva-gater. Vi skjønner at hun ikke har penger, men stor gjeld. At hun er fra Kirgisistan, bor på et billig pensjonat og er uten arbeidstillatelse. Og at helsa er kraftig nedsatt etter fødselen. Filmen holder i det hele tatt lite tilbake hva gjelder kroppsvæsker, og viser oss de grunnleggende fysiske årsakene til at vern av nybakte mødre er en av velferdsstatens viktigste oppdager. Et slikt sikkerhetsnett har ikke Ayka.

Dette er en sterk og hjerteskjærende film hvor Samal Jeslijamovas prestasjon i hovedrollen bærer mye. Filmen er både universell og helt spesifikk for Russland: Den handler om en mors desperasjon over ikke å kunne ta seg av sitt nyfødte barn. Men den bygger også på statistikk som viser at hvert år forlater flere hundre kirgisiske mødre i Moskva sine nyfødte. Ayka er det rette stedet å begynne hvis man vil forstå hvorfor.