close

Bildets makt

Maryam Ebrahimi er dokumentarfilmskaper. Hun kommer opprinnelig fra Iran men har bodd i Sverige siden 2004. I filmen Stronger than a bullet ser hun tilbake på Iran/Irak krigen på 80-tallet.

Av 6. nov 2018

Historien i Stronger than a Bullet fortelles gjennom krigsfotografen Saeid Sadeghi, som på denne tiden var tilhenger av den iranske revolusjonen. Bildene hans var og er et viktig verktøy for regjeringens propaganda.

- Dette er like mye min som Saeid sin reise. Sammen med familien min tok jeg det samme toget som han gjør i filmen, forteller regissøren.

Maryam Ebrahimi er født i Theran og kan fortelle at hun har laget filmen fordi hun opplevde krigen på nært hold. Hun og familien var tvunget til å flytte til grensebyen mellom Iran og Irak i 2 år. Der var hun vitne til all den elendigheten krigen brakte med seg.

- Saeid forteller min historie også, fordi min beste barndomsvenn døde i krigen, som martyr, da han kun var 14 år gammel. Derfor har jeg også alltid undret meg over hvorfor uskyldige barn blir hjernevasket og velger å forlate sin familie og sin trygghet for å reise ut i krig. Når jeg ble eldre forsto jeg hvordan dette maskineriet av propaganda dominerer systemet vårt, og at jeg selv kanskje kunne vært martyr dersom jeg hadde vært gutt.

Filmproduksjonen tok seks år. Ebrahimi kan fortelle at grunnene til dette var mange, men først og fremst fordi det er vanskelig å få tillatelse og tilgang til å filme i Iran. Man risikerer og hele tiden bli stoppet, ransaket og forhørt om hensikten med besøket. Samtidig kan hun fortelle at tilbakekomsten til hjemlandet var en sterk psykisk påkjennelse.

- Det var også en tøff psykologisk reise for meg, fordi det brakte tilbake gamle barndomsminner.  Jeg, sammen med min generasjon, har store traumer fra denne tiden; åtte lange år med blodig krig. Så det var ikke lett i det hele tatt.

Til tross for den lange tøffe reisen er Maryam Ebrahimi glad for at hun har laget denne filmen, blant annet fordi hun følte et ansvar ovenfor de unge martyrene.

- Jeg tenkte at jeg har et ansvar for å gi disse menneskene en stemme. Det er den første dokumentaren om Iran/Irak krigen som viser krigens sanne ansikt. Vi har flere tusen propagandafilmer som fremstiller krigen som hellig. Den fremstillingen er ikke korrekt, det handler kun om ideologi, makt og et blodig regime. Derfor forteller denne filmen sannheten og det er jeg veldig glad for.

Ebrahimi kan videre fortelle at det var vanskelig å finne en person som ville fortelle historien. Hun intervjuet mange mennesker men de fleste ønsket å legge krigen bak seg, derfor virket det nærmest umulig. Samtidig måtte hun være forsiktig i tilnærmingen ettersom folk så på henne som upålitelig og en fiende av revolusjonen.

- Hver gang jeg snakket med folk følte jeg at de hele tiden byttet tema. Saeid var den første personen som åpent seg og fortalte at han skammet seg. Det sjokkerte meg at noen kunne være så ærlige og åpne. Han hadde dårlig samvittighet for fortiden sin. Det tok lang tid å opparbeide en tillit, også fordi følelsene hans var veldig vekslende. Reisen vekket vonde minner hos oss begge, men var samtidig god terapi.

I filmen legger Saeid ut på en reise og krysser landskap på jakt etter folk han fotograferte på den tiden, i håp om å møte noen av de overlevende. Ebrahimi kan fortelle at fotografi var et viktig redskap og en stor del av propagandaen. Fotografer ble sendt til krigssoner og bildene ble senere brukt i blant annet skolebøker og blåst opp til store propagandaplakater.

- Dette er også en av grunnene til at jeg valgte å bruke Saeid som filmens stemme. Foto var et veldig sterkt verktøy under krigen og til og med i dag kan man se store veggmalerier av martyrer. Disse maleriene er reprodusert etter fotografiene som ble tatt på den tiden.

Ebrahimi avslutter med å fortelle oss at hennes mål med filmen er at unge mennesker skal se hvordan et slikt maskineri av propaganda kan hjernevaske mennesker til å se vakkert på noe som er blodig stygt.

- Jeg prøver å vise at bak alt det vakre finnes det en stygg side. I filmen ser vi denne vakre nasjonalismen og ideologien, som går i generasjoner. Men gradvis forstår vi at dette ikke er sannheten. Jeg vil vise hvordan den ideologiske manipulasjonen i form av politikk og religion kan bli brukt til å manipulere mennesker til å drepe hverandre for ingenting. Jeg ønsker at den unge generasjonen skal se dette. Som vi ser i dagens Europa forlater unge mennesker sine hjem for å bli en del av fanatiske grupper som Isis og lignende. Et maskineri av propaganda produserer et vakkert bilde av noe som ikke eksisterer. Det håper jeg at denne filmen kan hjelpe unge mennesker med å forstå.

Filmen vises i seksjonen Det Kritiske Rom. Les mer om filmen og bestill billetter her