close

Opplev Arabiske filmdager under Film fra Sør!

Under Film fra Sør kan du se 13 fantastiske filmer som skulle blitt vist under årets Arabiske filmdager.

Av 16. sep 2020

Arabiske filmdager ble avlyst rett før festivalen skulle gå av stabelen i mars – men fortvil ikke! Du kan nå glede deg til flere høydepunkter fra Arabiske filmdager-programmet under Film fra Sør 2020.

Til en egen Arabiske filmdager-seksjon har vi valgt 13 filmer: fem nye fiksjonsfilmer og fem nye dokumentarer, i tillegg til tre filmer signert den egyptiske mesteren Youssef Chahine. 

Disse filmene kaster på hver sin måte lys over den arabiske verdens kultur, politikk og historie – gjør deg klar for både varme, sterke og morsomme filmopplevelser.

Hele Film fra Sør-programmet slippes i starten av november.

The Cave

Et sykehus og den kvinnelige legen dr. Amani er fokuset i The Cave, en krigsdokumentar som med rette ble nominert til Oscar for beste dokumentar i år. (Regissør Feras Fayyad står også bak dokumentaren Last Men in Aleppo, som ble Oscar-nominert i 2018.) Opptakene er gjort fra 2016 til 2018, og filmen er et unikt vitnesbyrd fra den syriske byen Ghouta, hvor et nettverk av hemmelige tunneler under byen fungerer som oppholdssted for befolkningen under krigens umenneskelige herjinger på overflaten.  

Det er svært krevende forhold dr. Amani og hennes kollegaer arbeider under. De møter mennesker i bunnløs sorg, men vi blir også vitne til et arbeidsmiljø preget av glede og latter. Det er tankevekkende å se hvordan dr. Amani må bruke så mye av sin tid på å forsvare retten til å arbeide, overfor et mannssjåvinistisk samfunn som mener at kvinner bør holde seg hjemme – ikke være lege eller leder for et sykehus. The Cave er en vanskelig, men høyst nødvendig film å se for å forstå kompleksiteten i krigføringen i Syria.  

The Cave inngår også i seksjonen Det Kritiske Rom, som Film fra Sør har arrangert siden 2003, hvor vi inviterer til debatt i etterkant av filmen og dykker nærmere i samfunnsaktuelle spørsmål.

Maryam

Mange kjenner kanskje Haifaa Al Mansour for hennes film Den grønne sykkelen (2012), som gjorde det godt på norske kinoer, og var i tillegg var Saudi-Arabias første spillefilm. Al Mansours nyeste film fokuserer på den kvinnelige legen Maryam fra Saudi-Arabia, som utfordrer det patriarkalske systemet ved å stille som kandidat til byrådet. Målet er å få makt til å reparere den ødelagte veien som leder til klinikken hennes, og som myndighetene har oversett i lang tid.

Al Mansour portrettere saudiske kvinners økende muligheter til å forme egne liv, med en film som oppfordrer til å bryte ut av et system som lenge har holdt dem tilbake.

Maryam er laget med støtte fra den saudiarabiske staten, og kan anses som et ledd i moderniseringsprosjektet landet har fremmet de siste årene. Man kan mene mye om Saudi-Arabias politikk, men at Al Mansour får lage denne filmen under et fortsatt totalitært styre er et steg i riktig retning for ytringsrommet i landet. Videre er det opp til publikum å legge press på myndighetene for at forandringene Maryam kjemper for blir virkelighet for Saudi-Arabias befolkning i nær fremtid.

Distributøren Selmer Media lanserer Maryam i ordinær kinodistribusjon etter Film fra Sør. 

A Son

A Son skulle ha vært åpningsfilmen under årets Arabiske Filmdager, og er et gripende melodrama med thriller-elementer, satt til begynnelsen av den arabiske våren. I 2011, noen måneder etter den tunisiske revolusjonen, er Farés, Meriem og deres unge sønn Aziz på utflukt til landsbygda. Familien havner i kryssilden fra et militært bakholdsangrep, og en av kulene treffer Aziz. Når de ankommer sykehuset blir det raskt klart at Aziz er avhengig av en levertransplantasjon for å overleve, men ventelisten er altfor lang til at han kan reddes i tide. Alternativet er en ulovlig levertransplantasjon fra Libya, et annet land i gryende revolusjon. Familiens tragedie blir absolutt når en lenge begravet familiehemmelighet tvinges frem i lyset, og ekteskapet mellom Farés og Meriem for alvor blir satt på prøve.

Dette er en forbløffende spillefilmdebut fra regissør Mehdi M. Barsaoui, og avgjørelsen om la den arabiske våren danne bakteppet for en universell familiefortelling har resultert i et særegent, og ikke minst spennende og svært intelligent drama.

Tiny Souls

Filmskaper Dina Naser begynte å dokumentere livet til søsknene Marwa, Ayah og Mahmoud i 2012, da de var henholdsvis 11, 9 og 5 år. Over fire lange år følger hun barna mens de vokser opp i flyktningleiren Zaatari i Jordan, og fokuserer særlig på Marwa, som utvikler seg fra ung jente til tenåring i løpet av denne perioden. 

Ettersom Naser ikke har hatt mulighet til å selv være til stede og filme kontinuerlig, har hun gitt et kamera til barna, som selv filmer hverandre. Disse sekvensene, hvor de voksnes blikk er fraværende og barnas hemmelige verden får åpenbare seg, er blant de absolutt sterkeste i denne gripende dokumentaren om å vokse opp på flukt fra krigen i Syria. Tiny Souls skildrer hvordan barns livsglede kan overleve selv i de mest dystre omstendigheter, og er en varm og ærlig dokumentar om respekt, vennskap og kjærlighet.

It Must Be Heaven

Elia Suleiman er kanskje Palestinas mest kjente regissør, og oppskriften i It Must Be Heaven minner om hans tidligere filmer: Suleimans alter ego, ES, utforsker betydningen av ord som «identitet» og «hjemland». Filmen konkurrerte om Gullpalmen under fjorårets Cannes-festival, og er en svært fornøyelig historie som bringer den stumme ES fra hjembyen Nazareth til Paris, hvor han blant annet plages av en insisterende fugl, og videre til New York for å selge manuset til sin siste film. 

It Must Be Heaven er formmessig stilig og gjennomkoreografert, og selv om handlingen er underfundig og tilsynelatende banal, søker filmen å formidle den palestinske identiteten som alle mener noe om, men som få klarer å sette ord på. For å oppfatte dette må du velge å hengi deg til Suleimans elleville univers. Det er krevende og morsomt på samme tid, og gjør dette til en film som det er umulig å se uten å mene noe om.

Advocate

Møt Lea Tsemel, advokaten som spesialiserer seg på å forsvare palestinere i det israelske rettssystemet. Fordi hun også er aktivist på venstresiden, har hun blitt hundset og spyttet på, truet med kniv på gata, kalt «ekstremist», «forræder», og «djevelens advokat» – det siste tilsynelatende uten ironi. 

Dokumentarfilmen Advocate følger Tsemels utrettelige arbeid, spesielt med å forsvare en mindreårig palestiner i Jerusalem. Han er tiltalt for knivstikking og sitter i ulovlig varetekt mens han utsettes for et hardkjør fra politi, presse og offentlighet. Filmen ser i tillegg tilbake på Tsemels oppvekst og karriere i et Israel hvor retorikken har blitt råere for hver nye krig, men hvor palestinernes rettigheter som okkupert folk etter hvert har fått en viss anerkjennelse, i det minste på papiret. Advocate er en klassisk flue-på-veggen-film – drivende og empatisk, og opprørende i sin skildring av urett og undertrykkelse –om et råskinn av en kvinne som tar jobben fordi ingen andre tør eller vil.

143 Sahara Street

Fakta: Ørken utgjør 80 prosent av Algeries areal. Bare en knøttliten del av den er synlig i denne dokumentarfilmen, men likevel skjønner vi hvor mektig ørkenen er. Vi hører vinden ule, vi ser hvordan den river og sliter i landskapet og hvordan den har slipt ned blåfargen på innsiden av Malikas kafé – et lite steinhus langs motorveien gjennom Sahara. Kaféen består bare av et hull i veggen og et vaklevorent bord med plastduk. Men det er her alle stopper, sjåfører og andre reisende, for å drikke te, røyke, hvile eller utveksle siste nytt med den middelaldrende kafévertinnen. Snart skal det bygges en stor bensinstasjon like over veien for Malika. Vil hun bli utkonkurrert av nykommeren, eller klarer hun å overleve?

143 Sahara Street er en fascinerende og litt gåtefull film, som i sin helhet foregår i og rundt kafeen. Og den utnytter omgivelsene maksimalt. Ikke bare fordi sola, veien og stjernehimmelen er så vakkert fotografert, og menneskene er skildret med kjærlighet og humor, men fordi den med få ord tegner et portrett av en kvinne som har viet et helt liv til å vedlikeholde et vannhull i ørkenen, hvor reisende har passert i tusenvis av år.

Noura's Dream

Mens hennes voldelige ektemann sitter i fengsel, har Noura funnet kjærligheten med den ømme bilmekanikeren Lassaad. De møtes i det skjulte, og deler korte, intense øyeblikk når de får muligheten. Blir de tatt, risikerer de fem års fengsel for utroskap. Noura bestemmer seg etter hvert for å be om skilsmisse, og planlegger å gifte seg med Lassaad. Livet ser ut til å smile til den hardtarbeidende trebarnsmoren, men når ektemannen Jamel løslates tidlig fra fengselet snus alt på hodet, og før hun vet ordet av det er Noura fanget i ekteskapet hun så gjerne vil ut av.

Den tunisiske superstjernen Hind Sabri, som mange vil kjenne igjen fra utallige egyptiske filmer, briljerer som Noura idet hun rives mellom samfunnets forventning om å bli og hjertes trang til å forlate. Fortellingens kjerne er kvinnens endeløse kamp mot patriarkatet, som i kombinasjon med mesterlige skuespillerprestasjoner og et velskrevet manus gjør at handlingen i Noura’s Dream kjennes både nær og universell. Hinde Boujemaas viser med sin knallsterke regidebut at vi fortsatt lever i «a man’s world,» og at nøkkelen til endring er å nekte å gi seg.

Let's Talk

Den egyptiske dokumentarfilmskaperen Marianne Khoury tar utgangspunkt i sitt eget liv for å utforske tematikk som identitet og slektskap i Let’s Talk, som hadde verdenspremiere under den prestisjetunge dokumentarfilmfestivalen IDFA i fjor. Hennes datter Sara fungerer som med-regissør og samtalepartner i filmen. 

Vi møter i tillegg Mariannes mor, bestemor og brødre, og ikke minst «onkel Joe». Sistnevnte er ingen ringere enn den berømte egyptiske regissøren Youssef Chahine. (Under årets festival kan du se utvalg av Chahines klassiske filmer på Cinemateket. Les mer nedenfor.) Veiledet av samtalene mellom mor og datter tar filmen veien til steder hvor familien på ulike tidspunkt har vært bosatt – Alexandria og Kairo, Paris og Havanna – via bilder fra familiearkivet og utdrag fra Chahines filmer, og danner et portrett av en helt spesiell familie i form av en mosiakk av levende bilder.

Adam

Vi befinner oss i Casablanca, hvor vi stifter bekjentskap med den høygravide Samia som vandrer gatelangs på jakt etter en jobb og et sted å sove. Bak en av dørene hun banker på finner hun alenemoren og enken Abla, som eier et bakeri. Ablas åtte år gamle datter Warda overtaler henne til å hjelpe den gravide kvinnen, og motvillig ser Abla seg nødt til å tilby Samia husly i nettene frem til den nært forestående fødselen.

Den verdenskjente skuespillerinnen Loubna Azabal (Abla) og unge Nisrin Erradi (Samia) har et svært godt samspill, noe som gjør forholdet mellom karakterene deres både troverdig og rørende. Maryam Touzanis regidebut oser av selvtillit, og hadde premiere i den prestisjetunge Un Certain Regard-seksjonen under filmfestivalen i Cannes i 2019. Som så mange andre marokkanske filmer retter Adam en subtil kritikk mot patriarkalske samfunnsnormer. Budskapet siver ut gjennom lerretet, i likhet med duften av søtsakene de to kvinnene lager i Ablas bakeri. 

 0007

 

YOUSSEF CHAHINE  – DEN EGYPTISKE MESTER

Youssef Chahine (1926-2008) er den regissøren som for alvor gjorde egyptisk film internasjonalt anerkjent. Chahine klarte gjennom sine filmer å på mesterlig vis å speile det egyptiske samfunnets enorme sosiale og politiske omveltninger, og var frem til sin død i 2008 en sterk stemme i kampen mot ekstremisme og totalitære styrer. Har du et ønske om å forstå Egypts moderne historie er Chahines filmer derfor et godt sted å begynne!

 

Bab El Hadid Still 1_

 

Cairo Station

Cairo Station blir sett på som den mest innflytelsesrike arabiske filmen gjennom tidene, og Chahines store gjennombrudd. Dette er et psykologisk melodrama, med Chahine selv i hovedrollen som avisselgeren Qinawi, som er seksuelt tiltrukket av brusselgeren Hanuma. Handlingen utspiller seg i sin helhet på togstasjonen i Kairo, et mikrokosmos som speiler det egyptiske samfunnet. Filmen, som konkurrerte om Gullbjørnen i Berlin, hentet klar inspirasjon fra italiensk neorealisme.

 

Iskindereya Leh Still 5

 

Alexandria... Why?

I filmtrilogien navngitt etter hans fødeby Alexandria fokuserer Chahine på det selvbiografiske. Alexandria... Why? foregår under andre verdenskrig, og introduserer oss for Chahines alter ego, den unge skuespilleren Yehia, som er opphengt i Hollwood-filmer. Filmen løfter frem det store mangfoldet i det egyptiske samfunnet, gjennom en episodisk fortellerstruktur. Dette er en svært interessant film både i handling og form, og til dags dato en av Chahines mest anerkjente filmer internasjonalt.

 Ennasser Salahelddine Still 2

 

Saladin

Det historiske eposet Saladin er Chahines eneste film med dialog på fusha (gammel arabisk), og er uten tvil regissørens mest storslagne film. Handlingen er lagt til det 12. århundret og det tredje korstoget, og er en episk fortelling om sultanen Saladins forsvar av Jerusalem mot de kristne korsfarerne. Filmen ble utgitt i tiden mellom de to krigene med Israel, og mange leser derfor filmen som et bilde på daværende president Gamal Abdel Nassers politikk og hans arbeid for en panarabisk bevegelse.