Play

"Det var vanskelige tider, men de var moderne" slik lyder forordet på Alicia Schersons lett slentrende debutfilm, om kjærlighet og ensomhet i dagens Santiago. Christina er en ung hjemmepleier som passer en eldre ensom mann. Tristan, en mann i 30-årene er akkurat blitt forlatt av sin kone. De to har lite til felles bortsett fra et tomt blikk og en sterk følelse av at ingenting spiller noen rolle. Regissøren klipper mellom de to menneskenes hverdag og skaper rytmisk dynamikk til musikk fra Christinas iPod. Karakterene glir inn i Santiagos bybilde og tunes først mot hverandre idet Tristan blir slått ned og mister vesken sin, som Christina finner. Hun blir etter hvert besatt av Tristan, mest som en anonym tolker av hans sorgprosess. Play er en leken filosoferende film, som påpeker paradokset ved urban ensomhet. Filmen oppleves likevel som en hyllest både til Santiago og dens moderne borgere.