Curse of the Golden Flower

Zhang Yimous siste film er et storslagent drama av shakespeareanske dimensjoner. Fargesprakende og forankret i teatertradisjonene, er dette nesten for en filmatisk opera å regne. Året er 928 e. Kr. i Tang-dynastiets Kina. Vi følger den keiserlige familie i all sin dysfunksjonelle dekadanse med intriger og intrikate familieforbindelser – og ikke minst hemmeligheter. Keiseren (en mektig Chow Yun-fat) er en kjølig despot som utøver sin familiekontroll med jernhånd. Keiserinnen (glitrende gestaltet av Gong Li) er tilsynelatende svekket etter år med sykdom, men et innbitt opprør bobler under den perfekte fasaden. Sammen med deres to sønner og kronprinsen, keiserens sønn fra forrige ekteskap, beveger de seg som sjakkbrikker i det overdådige palasset, alltid vaktsomme for hverandres neste trekk.

Det som slår deg er de enorme dimensjonene i filmen. Alt fra åpningssekvensen der hundrevis av hoffets ansatte forbereder en ny dag i det keiserlige palasset, til de massive slagscenene. Og med et detaljnivå hvor selv den minste lille hårpinne er sinnrikt utformet. Filmen er stilistisk sett slående, med et kaleidoskop av farger. Så er dette også den mest påkostede spillefilmproduksjonen i Kina så langt. Men bak det gyldne draperiet er det voldsomme følelser i sving; behersket raseri, begjær, grådighet og sjalusi. Curse of the Golden Flower er et kammerspill i mektige omgivelser, med smak av såvel gresk tragedie som kinesisk opera. akek