Tokyo Sonata

Kurosawa Kiyoshi har vunnet sitt ry som innovativ og sjangeroverskridende skrekkfilmregissør. Hans ferskeste produksjon er et sosialt drama om det mange japanere frykter mest: de etablerte strukturenes forvitring.
Tokyo Sonata innledes med at hr. Sasaki mister jobben når selskapet han har viet sitt liv til flytter til lavkostnadslandet Kina. Å finne ny jobb virker håpløst, men han klarer heller ikke fortelle sin kone om det inntrufne. Vanæren er fortvilende og Sasaki forsøker å gjenvinne sin tapte autoritet gjennom trusler og vold. Familien preges av at alle spiller, at alle gjennomskues, men den manglende kommunikasjonen gjør konfrontasjon vanskelig. Det er imidlertid en empatisk skildring hvor alle familiemedlemmer framstår utsatte og hudløse.
Som i tidligere Kurosawa-filmer som Cure, Pulse og Charisma står de varme og engasjerende menneskeportrettene sterkt i kontrast til den filmatiske stilen. Bilder og lydspor er kjølig, nedstrippet og distansert. I likhet med hans tidligere produksjoner undersøker også Tokyo Sonata hvordan dagsaktuelle problemer påvirker enkeltmenneskers liv og samliv og hvordan følelsesmessig isolasjon er et framtredene trekk ved vårt postmoderne samfunn. Men Tokyo Sonata er nok Kurosawas mest tilgjengelige film så langt, og selv om tilskueren forledes av overraskende og originale tidshopp, er historien langt enklere å følge enn f.eks. den labyrintiske Pulse.
Tokyo Sonata illustrerer hvor kort vei det kan være fra å være innenfor til å være utenfor i det japanske samfunnet, men at japanerne kanskje ikke bør frykte det store skjelvet som snur opp ned på verden. tsr