Tre Aper

Med Tre Aper legger den autodidakte filmskaperen Nuri Bilge Ceylan til et nytt kapittel i sin nærmest formfullendte filmografi. Kommunikasjonssvikt ser ut til å være essensen i tyrkerens filmer, og i Cannes-vinneren Tre aper fortsetter han den psykologiske utforskningen av sammenbruddet i menneskelige relasjoner – nå mellom triangelet mor, far og sønn. Som vanlig gjør Ceylan det med stor grad av innadvendt tristesse, men her også med utbrudd av ukontrollerbart raseri.

Ceylan opererer med en gjennomarbeidet og enhetlig filmstil som er hans umiskjennelige signatur: Et totalt fravær av ekstern filmmusikk og et statisk kamera som observerer rollefigurene på behørig avstand i lange, ubrutte sekvenser. Ceylan tillater seg likevel flere megetsigende nærbilder av de storartede skuespillerne, noe som tilfører filmen rå, desperat dybde. lab