Last Life in the Universe

Master Class med regissør Pen-Ek Ratanaruang i forkant av visningen fredag 12. oktober. Arrangementet starter kl 17:30 i Lillebil, Filmens Hus.

En uventet og besnærende kjærlighetshistorie om selvmord, flerspråklighet og firfirsler. Livet, døden og kjærligheten. Så enkelt kan tilværelsen oppsummeres. Men i Pen-Ek Ratanaruangs Last Life in the Universe er verken livet, døden eller kjærligheten av det enkle slaget. Kenji er en japaner i eksil i Bangkok. Hans tilværelse er strengt organisert og styrt av tvangstanker, enten det er på jobben ved det japanske biblioteket eller hjemme i leiligheten. Hans nøye kontrollerte tilværelse brytes av forholdet til broren Yukio, en «yakuza» på rømmen fra klanen han forrådte i Japan. Gjennom Yukio blir Kenji involvert med søstrene Noi og Nid, hvor særlig Noi er Kenjis rake motsetning. Han er innadvendt og ekstremt ryddig. Hun er utadvendt og bor i et rotehus med en firfirsle som kommer og går. Gjennom en rekke uforutsette hendelser vikles deres skjebner sammen. På randen av nok et mer eller mindre helhjertet selvmordsforsøk, blir Kenji i stedet dratt inn i Nois lettere kaotiske tilværelse. De nærmer seg sakte hverandre, for på tvers av språklige og kulturelle barrierer passer de sammen og utfyller hverandre. De er begge ensomme og står utenfor samfunnet på hver sin måte. Mye hviler på det usagte, hva som ligger mellom linjene. Det er i møtet mellom disse to vidt forskjellige karakterene at regissør Ratanaruang viser sin filmmagi, godt hjulpet av den eminente fotografen Christopher Doyle – kanskje mest kjent fra sitt samarbeid med Wong Kar-Wai. Ratanaruangs små drypp av surrealisme og Doyles drømmelignende foto gjør at filmen smyger seg innpå deg. Tidvis enkelt, tidvis komplisert – men alltid elegant. akek