Mekong Hotel

Å se Mekong Hotel er som å sitte på et tog, og se vakre og til tider dramatiske scener gli forbi vinduet. Mekong Hotel er en novellefilm, som starter i vår virkelighet med en akustisk gitarist som plukker seg fremover i en låt. Gitaristen følger oss gjennom hele filmen, og tar iblant over for samtalene, andre ganger ligger musikken under scenene og bygger opp historien. Vi følger et ungt par i den første søkende perioden av forholdet deres. Kvinnens mor er et spøkelse, men både kvinnen og mannen kan se og snakke med henne. Gitaren fortsetter som filmens jevne, rolige rytme som luller oss inn, selv når makabre scener av menneskeetende spøkelser dukker opp. Sammen med den naturlige lyssettingen og de stille samtalene skaper musikken filmens ånd. Det særegne og forfriskende ved Mekong Hotel er at det er stemningen som driver filmen, snarere enn et handlingsspekket plott. Samtidig ble filmen laget under den voldsomme oversvømmelsen i Thailand, og det innveves dermed et lag av politikk, sammen med en flytende drøm om fremtiden. lac

Den thailandske regissøren Apichatpong Weerasethakul er en gjenganger på filmfestivalen i Cannes. Hans tidligere filmer Blissfully Yours (2002) vant hovedprisen i Un Certain Regard-programmet, Tropical Malady (2004) fikk juryprisen, mens Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives (2010) ble premiert med selveste Gullpalmen i 2010.