Jodorowsky's Dune

Jodorowsky’s Dune har allerede blitt hyllet som en kultfilm. Kanskje ikke så rart med tanke på emnet: I filmen møter vi den chilenske legenden Jodorowsky og blir fortalt historien om hans mislykkede, og etter hvert myteomspunne, forsøk på å filmatisere kultboka Dune, et episk sci-fi-eventyr ført i pennen av Frank Herbert. Året var 1974, El topo og The Holy Mountain hadde vært suksesser – det vil si, til surrealistiske avantgarde-filmer å være. Oljearvingen Seydoux tilbød seg å finansiere drømmeprosjektet. «Jeg ville lage noe hellig...», sier Jodorowsky i filmen, «en kunstnerisk, filmatisk gud.»

Han begynte å sette sammen et team av «spirituelle krigere». H. R. Giger, Jean Giraud og Chris Foss skulle stå for scenografi. Dan O’Bannon hadde ansvar for spesialeffektene. Musikken skulle lages av Pink Floyd, og på skuespillerlisten stod Mick Jagger, Orson Welles, Gloria Swanson og Salvador Dalí. Visjonen ble aldri fullbyrdet, men selv i sin uforløste form har prosjektet influert ettertidens mest kjente sci-fi-filmer. Dette er filmhistoriens mest fascinerende fortelling om det som kunne vært. hs

Frank Pavich lagde sin første dokumentar N.Y.H.C. (1999) om 1980-tallets hardcore-punkmiljø i New York da han var 22 år gammel, men Jodorowsky’s Dune er kanskje hans største bragd hittil. Filmen fikk strålende kritikker på filmfestivalen i Cannes 2013, den har vært på hovedprogrammet til en rekke festivaler, og vunnet flere priser internasjonalt.

Regissør Frank Pavich introduserer filmen lørdag på Filmens Hus og søndag kl. 15 på Klingenberg,.