Ryuzo and the Seven Henchmen

Etter et langt liv i den japanske mafiaen sliter Ryuzo med å finne seg til rette som pensjonist. Dagene blir lange, og med en pensjon som ikke strekker til er han nødt til å bo hos sin sønn og hans familie. Da sønnen helst ikke vil ha noe med farens fortid å gjøre, må Ryuzo se langt etter den respekten han selv mener han fortjener. Til slutt går det så langt at han ikke en gang får lov til å være sammen med barnebarnet. Tiden han bruker til å mimre med gamle venner er dermed de eneste lyspunktene i livet hans. Når han en dag opplever å bli utsatt for en svindel av en ny gjeng som har overtatt nabolaget, bestemmer han seg for å gå ut av pensjonisttilværelsen og samle den gamle gjengen. Sammen setter de seg mål om å ta tilbake sitt tidligere område og vise at gamle helter fremdeles duger. Dessverre er det ikke alle organer som fungerer like godt hos medlemmene. Noen ting blir bare ikke bedre med alderen.

Med Ryuzo and the Seven Henchmen viser regissør Takeshi Kitano seg fra en langt mykere side enn hva vi er vant med. Filmen har alle elementer en Yakuza-film skal ha. Den har maktkamp, gladvold, sake-drikking og damer. Men mer enn dette har den en fortreffelig slapstick-humor. Skytingen, sverdkampen og biljakten er absolutt her, men enkelte ting blir litt vanskeligere når gjennomsnittsalderen i gjengen har passert 80 år.

Takeshi Kitano (f. 1947) er kjent som en av Yakuza-sjangerens største regissører. Fra debuten Violent Cop (1989) har den japanske underverdenen vært gjengående tema i hans filmer. Men det var som komiker og programleder på TV at karrieren startet. Med Ryuzo and the Seven Henchmen kombinerer han for alvor sine talenter.