Ikke kall meg sønn!

Pierre er 17 år og bor sammen med sin mor og lillesøster. Pierre og søsteren har blitt skjemt bort av moren siden farens død. Pierre lever et utagerende ungdomsliv fylt med fest, damer, rus og musikk. Samtidig er han på søken etter seg selv og utforsker sin egen identitet gjennom å kle seg opp som dame, uten at han har tatt et definitivt valg om å komme ut som transperson. Livet blir ikke enklere for Pierre når politiet en dag banker på døren og det viser seg at han ble stjålet som nyfødt. Etter DNA-test blir Pierres verden snudd på hodet, og personen han i hele sitt liv har trodd var sin mor blir arrestert. Pierre tvinges inn i en ny tilværelse sammen med sin biologiske familie, der alt er nytt. Han blir til og med tildelt et nytt navn, Felipe. Deres ønsker og forventninger til den etterlengtede sønnen som endelig har kommet tilbake til dem står ikke helt i stil med hvordan han selv ønsker å leve sitt liv.

Don’t Call Me Son er en gripende og energisk fortelling som ser på betydningen av begrepet hjem og biologisk opphav. Spørsmål om ens egen identitet og tilhørighet står sterkt i filmen, som utforsker familiære forhold gjennom øynene på en rebelsk tenåring. Regissør Muylaert klarer på mesterlig vis å ta et dramatisk og traumatisk narrativ og fremstille det hele på en naturlig måte. Valget av ukjente skuespillere, hvorav en opptrer i flere roller er et smart grep av Muylaert som er med på å øke forvirringen og absurditeten i det som Pierre går igjennom.

Anna Muylaert (1964) er født i Sao Paulo, Brasil. Hun har regissert flere prisvinnende kortfilmer før hun debuterte med langfilmen Durval Discos i 2002. Hennes fjerde langfilm The Second Mother (2015) ble vist på Sundance film festival og Panorama på Berlinale film festival, der den mottok publikumsprisen. Ikke kall meg sønn! premierte i år på Berlin internasjonale film festival