House of Hummingbird

Eun-hee kan virke som en unnselig, for ikke å si anonym tenåring. Bak fasaden skjuler det seg en ung jente med stor livsappetitt, ikke minst på sin egen gryende seksualitet.

På hjemmebane må 14-åringen stort sett klare seg uten oppfølging fra foreldrene, som jobber seint og tidlig i butikken de driver. Familien møtes stort sett over middagsbordet om kvelden, hvor Eun-hee spiser i stillhet, flankert av sin bølle av en storebror og sin distré søster. Men en dag trer en ny person inn i Eun-hees tilværelse som virkelig ser henne, Yong-ji, som begynner som ekstralærer på skolen. Snart utvikler de et vennskap, likt ømt som det er usannsynlig, og med stor betydning for begge to.

House of Hummingbird er fri for oppvekstfilmens mange klisjeer. Den slår an universelle strenger i sin skildring av ungdommelig usikkerhet, men har også et godt blikk for Sør-Korea på 1990-tallet, hvor filmen utspiller seg. Midt i den sterke moderniseringsprosessen i landet blir jenter og unge kvinner fortsatt behandlet som annenrangs. Eun-hees foreldre favoriserer åpenbart den eldre broren hennes, og overser glatt hvordan han mishandler søstrene sine fysisk og psykisk.

Førstegangs-regissøren Bora Kim har også skrevet manus selv. Hun lar fortellingen følge hverdagslivets rytme, noe som gir filmen et løst og slentrende preg før den for alvor tar form og retning.

Bora Kim (f. 1981) er en koreansk regissør. Hun er utdannet innen filmregi ved Dongguk-universitetet i hjemlandet og siden ved Columbia-universitetet i USA. House of Hummingbird er hennes første spillefilm, og den har blitt vist på anerkjente festivaler som Berlin, Tribeca og Busan.