Lady Vengeance

Filmhistorien er proppfull av sinte, hevnlystne menn, og noen kvinner også. I Park Chan-wooks Lady Vengeance møter vi en kvinne som etter flere år bak murene har klekket ut en omstendelig hevnplan. Da filmen begynner vet vi ikke hvorfor hun søker hevn, forsoning og gjenopprettet balanse, og dette er noe av det som driver fortellingen fremover. Sakte, men sikkert faller bitene på plass, og man får øye på en svært kompleks lady og en stor, tragisk sorg.

Det kan ikke sies for ofte: Park er en mesterlig forteller. Han skaper et ambisiøst filmatisk puslespill og evner å pirre og forundre oss hele tiden. Lady Vengeance er siste del av hans såkalte hevn-trilogi, og som i de to første avsnittene har han også her jobbet mye med det visuelle og gitt dramaet en unik signatur. Evig brennende lys, glorier og religiøse referanser går igjen, sammen med mørkerødt blod og tårer. Og ladyens lengsel etter forlatelse.

Park Chan-wook (f. 1963) fra Sør-Korea er en av verdens mest anerkjente nålevende regissører. Han har regissert en lang rekke visuelt spektakulære og drivende filmer, og fikk et gjennombrudd med JSA: Joint Security Area (2000) og Oldboy (som han vant Grand Prix for i Cannes i 2003). Tematisk er hevn ofte en sentral drivkraft i mange av hans karakterer.