The Chambermaid

Å se folk jobbe på film er så undervurdert! Ikke fordi man selv sitter i kinosalen og kan slappe av, men fordi arbeidslivet er en så viktig del av livet i de fleste samfunn. Slik kan filmskapere få sagt mye om mennesker ved bare å skildre dem i arbeid. Og nettopp det klarer regissør Lila Avilés så bra i The Chambermaid.

Filmen foregår i sin helhet på et fasjonabelt skyskraper-hotell i Mexico by, og følger 24 år gamle Eve i jobben som stuepike. Dagen lang må Eve stå på pinne for ledelsen og rydde i andres rot, men hun skildres som noe langt mer enn en undertrykt hverdagshelt. Hun er ikke engang spesielt flink i jobben: Hun tar lange pauser, snoker rundt i gjestenes saker, og snakker på telefon med sin sønn som passes av en dagmamma hjemme. Til lunsj spiser hun heller popcorn enn kyllingsuppe fra kantina. Dessuten har hun hotellets vindusvaskere under seg i hierarkiet, noe hun vet å utnytte.

Til syvende og sist er dette likevel en film om å karre seg oppover på rangstigen i et klassesamfunn. Eve prøver stadig å sikre seg en vakker rød kjole fra gjenglemt-avdelingen på hotellet, men mest av alt drømmer hun om å bli flyttet opp til 42. etasje, hvor lønna er bedre og rommene finere. Også kollegaen hennes, Miriam, ønsker seg den jobben. Forholdet dem imellom, og mellom Eve og gjestene, er skildret gjennom en rekke sitrende scener. The Chambermaid er en mikro-fortelling på mesterlig nivå, en film hvor blikk og kroppsspråk, hvordan folk står og går og snakker til hverandre, er like viktig som hva de faktisk sier.

Lila Aviles (f. 1982) er en av de mest spennende nye stemmene i meksikansk film. Hun har bakgrunn fra teater, først som skuespiller og deretter som instruktør av ny dramatikk og også opera. Avilés har finansiert debutfilmen The Chambermaid med sine egne penger og filmet den på bare 17 dager. Den ble vist på de prestisjetunge festivalene i Toronto og San Sebastian i fjor høst.