Our Mothers

Hele Guatemala er bygd på en massegrav i Our Mothers, César Díaz’ sterke regidebut om å grave i fortiden. Ernesto er en ung rettsantropolog, med ansvar for å identifisere beinrester fra massegraver rundt om i landet etter massakrene på urfolk under borgerkrigen på 1980-tallet. Jobben blir personlig når han mistenker at han har funnet stedet der hans egen far, som også ble drept i borgerkrigen, ligger begravet. Ernestos mor ønsker helst at sønnen holder seg unna alle spørsmål om faren, og det kan virke som det er enda flere hemmeligheter rundt faren enn han først hadde trodd.

Our Mothers hadde premiere på Cannes-festivalen i 2019 der den vant den prestisjetunge Caméra d’Or-prisen for beste debutfilm. Det er ingen tvil om at Díaz er en lovende filmskaper. Som Jayro Bustamante gjorde i fjorårets The Weeping Woman tar han oppgjør med landets traumatiske fortid via filmkunsten. Han forteller effektivt en historie som tar for seg utrolig mye på sine 78 minutter, men uten at den tynges ned av den vanskelige tematikken som lett kunne beveget seg over i det melodramatiske. Our Mothers er vond, men også svært forløsende.

Mads Voss

Regissør

César Díaz (f. 1978) er en belgisk-guatemalsk regissør og manusforfatter. Han utdannet seg ved filmskolen Le Fémis i Paris og har siden 2000-tallet jobbet med en rekke dokumentarfilmer, før han lagde sin første spillefilm i 2019, nemlig Our Mothers. Filmen hadde premiere under filmfestivalen i Cannes, der Díaz vant «Camera d’Or». Mexico 86 er hans andre spillefilm.