close

Cannes-suksessen som er forbudt i hjemlandet

Under årets Cannes-festival ble kenyanske Rafiki en av snakkissene blant både publikum og kritikere. I hjemlandet har derimot regissør Wanuri Kahius vakre film om et kjærlighetsforhold mellom to unge jenter blitt forbudt.

Av 10. nov 2018

38 år gamle Wanuri Kahiu har laget totalt seks filmer, og er i tillegg både forfatter og produsent i hjemlandet Kenya. Med Rafiki fikk hun for alvor sitt internasjonale gjennombrudd, og filmen premierte ved Un Certain Reard-seksjonen under året filmfestival i Cannes, til lovord fra både publikum og kritikere.

Filmen finner sted i utkanten av hovedstaden Nairobi, hvor vi møter Kena, som jobber i farens matbutikk. Hun forelsker seg i den jevnaldrende Ziki, og et kjærlighetsforhold oppstår mellom de to unge jentene. Samfunnet rundt dem er tradisjonelt og konservativt, og situasjonen blir på ingen måte forbedret av fedrenes deres stiller mot hverandre i et lokalt valg.

Både bruken av skarpe farger og musikk er viktig for uttrykket i Rafiki. Fortell litt om hvordan du tenker rundt de filmatiske virkemidlene i filmen.

–Da vi lagde Rafiki ønsket vi å fortelle historien gjennom en fargepalett. Vi ønsket å variere fargene fra uskylden i starten, og gjennom hvordan forholdet mellom de to utvikler seg. Man ser gjennom filmen hvordan fargene forandrer seg i tråd med hvordan jentes verdens snus opp ned.

Når det kommer til filmens musikk forklarer Kahiu at den skulle reflektere for publikum hvordan Nairobi høres ut. All musikken er dessuten laget av unge lokale kvinner under 35 år.

Hvordan var det å premiere under årets filmfestival i Cannes?

–Jeg tror at det er en stor ære for en hver filmskaper å få anerkjennelse under en så viktig festival som Cannes, fordi navnet ditt med ett blir en del av filmhistorien. Du vandrer på den samme røde løperen som et uttal legendariske filmskapere har gjort før deg, så allerede der blir du en del av historien. Det er virkelig en fin opplevelse. Det ha premieren for din egen film på et sånt sted er fantastisk, og har gitt meg et ønske om å komme tilbake med en film som kan delta i hovedkonkurransen.

Hvilke filmskapere inspirerer deg?

–Melanie Laurent (Respire, Galveston) var en stor inspirasjon da vi lagde Rafiki. Jeg liker virkelig hvordan hun behandler forhold og nærheten mellom karakterene i filmene sine. Hver gang jeg lager film ser jeg på filmskapere som har laget gode filmer i samme sjanger.

Kan du beskrive filmmiljøet i hjemlandet ditt?

– Filmmiljøet i Kenya er lite, men pulserende. Vi er virkelig interessert i skape særegne stemmer. Mange av filmskaperne som er på vei opp og frem i landet er veldig interessante og ønsker å utforske nye sjangre som for eksempel afrikansk futurisme. Jeg vil virkelig anbefale å se til Kenya i årene som kommer.

Ble du overrasket da filmen ble forbudt i Kenya?

– Jeg ble utrolig skuffet da filmen ble forbudt. Det var så uheldig, fordi vi har en grunnlov som tillater ytringsfrihet. Men på den andre siden er grunnloven ganske fersk, og vi lærer fortsatt både grensene og styrkene ved den. Jeg er stolt over å være en del av en generasjon som for være del av å utvikle grunnloven. Da filmen ble forbudt ble jeg veldig fortvilet over at myndighetene ikke anerkjente det at vi har kjempet som for å uttrykke vårt kunstneriske uttrykk.

Hvordan ble filmen mottatt i det skeive miljøet i landet?

– Da forbudet mot Rafiki ble fjernet i syv dager, fikk det kenyanske publikummet mulighet til å se filmen, og vi fikk masse støtte fra det skeive miljøet, men også fra personer utenfor miljøet. Jeg tror filmen har startet samtaler i miljøer som vanligvis ikke snakker om retten til uttrykke kjærligheten sin. Filmen har flyttet grenser, og vi ser nå at potensielt ubehagelige diskusjoner skjer i trygge omgivelser.

Hvor vanlig er Kenas fars mer liberale holdning til kjærlighet mellom to kvinner?

– Som i alle land finnes det alle mulige folk i Kenya, både konservative og liberale. Mange menn er som Kenas far, men mange er også veldig konservative, som faren til Ziki. Kenya er et sammensatt land, og det ønsket vi å vise i filmen.

Kommer du til å fortsette å lage film i Kenya?

– Jeg lever i Kenya, og det er her jeg finner inspirasjonen min. Jeg lever og ånder for folket her. Jeg vil alltid fortsette å lage film i Kenya, og jeg vil alltid  lage film om Kenya.