Film fra Sør introduserer Film fra Før
Se de virkelig store Sør-klassikerne på Cinemateket under årets festival.
I 2020 feirer Film fra Sør sitt 30-års jubileum. Å krabbe over 20-åra blir monumentalt. Hva gir mer gåsehud enn å starte opp allerede nå, med å trekke opp noen av godbitene fra skattekisten?
Da det skulle annonseres for den aller første Film fra Sør-festivalen i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) i 1991, skjedde det en feil på desken. I stedet for å skrive «Film fra Sør» i overskriften ble det «Film fra Før».
Godt var det, for noe bedre navn på en jubileumsseksjon, som inneholder noen av de aller største hit`ene på Film fra Sør gjennom tidene, kan man knapt finne.
I samarbeid med Cinemateket presenterer vi derfor i år seksjonen Film fra Før, som gir deg noen av de største og mest populære filmene fra festivalens historie. Hvis du enda ikke har sett disse filmene er dette en enestående mulighet til å oppleve dem på stort lerret, og kunne du tenke deg et gjensyn ønsker vi deg velkommen tilbake med åpne armer.
KJØP BILLETTER TIL FILMENE I SEKSJONEN HER
Neste år kommer vi tilbake med enda en utgave av seksjonen, og da vil DU kunne være med å bestemme hvilke filmer vi skal vise.
Vi håper du vil la deg inspirere, forføre og benytter sjansen til å dykke ned i noe av det beste Sør-filmhistorien har å by på!
Visningstider annonseres snart, og billetter legges ut for salg 26.oktober.
Årets Film fra Før-program:
CITY OF GOD (Fernando Meirelles, Kátia Lund, 2002)
«Fernando Meirelles har laget en film som kan blåse enhver tilskuer ut av stolsetet», het det i vår omtale da City of God ble vist på Film fra Sør-festivalen i 2002.
Det går ofte inflasjon i ord som rystende, forstyrrende og skremmende i filmomtaler, men City of God passer alle tre beskrivelser. Den skildrer livet i Rio de Janeiros verste slumområde, hvor unggutten Buscape og den småkriminelle gjengen han er del av gradvis øker sin appetitt for ran og mord. Gjennom Buscapes øyne ser vi nabolaget bli et gjennomført rått og lovløst samfunn. Filmen er mesterlig skrudd sammen, og fikk i sin tid fire Oscar-nominasjoner: for beste regi, manus, foto og klipp.
OG MORA DI OGSÅ (Alfonso Cuarón, 2001)
Alfonso Cuarón og Gael Garcia Bernal ble for alvor oppdaget med Og mora di også i 2001. Dette er en roadmovie om to unge, livsnytende gutters sexy møte med voksenverdenen. Samtidig er det en film med politisk undertekst, satt i et Mexico med stor uro, og der de konservative er i ferd med å ende venstresidens mangeårige hegemoni.
Bernal spiller Julio, som kommer fra en progressiv middelklassefamilie. Kjæresten har reist på ferie til Europa, og sammen med overklassekompisen Tenoch legger Julio ut på biltur på landsbygda for å leve livet, ta dop og sjekke jenter. Så treffer de Ana, en vakker, voksen kvinne som er blitt bedratt av mannen sin, og lar seg sjarmere av de to guttene.
Og mora di også ble nominert til Oscar for beste manus. Filmen veksler mellom forrykende dialogscener og en allvitende fortellerstemme som kommenterer og forankrer handlingen i nåtid, fortid og framtid. Filmen er erotisk og livsbejaende, men har også en sår og melankolsk undertone. For verken et vennskap, en sommer, eller et menneskeliv kan vare evig.
RØDT KORN (Zhang Yimou, 1987)
En usynlig forteller, nemlig hovedpersonens barnebarn, fører ordet i Rødt korn, som tar oss tilbake til Kina på 1920- og 30-tallet. Det er en varm, vakker og saftig skildring, som blander landsbylegende og historisk virkelighet.
En 18 år gammel kvinne blir solgt til en gammel spedalsk brennevinsfabrikant. Hun bæres i brudestol til sin tilkommende ektemann, men han forsvinner før hun når fram, og med ett er hun «enke» og har arvet brenneriet. Yu, en mann som før har voldtatt henne, dukker opp og hun aksepterer ham som sin mann. Brenneriet går godt, og de lever sammen inntil den japanske armé en dag marsjerer inn i provinsen.
Rødt korn er debutfilmen til en regissør med selvtillit og nyvunnen kunstnerisk frihet. Zhang Yimou vant Gullbjørnen i Berlin for sin første film. Med det ble han frontfigur for en ny generasjon kinesiske filmskapere som kombinerte samfunnskritikk med fargerikt visuelt vågemot. Filmen innledet også hans mangeårige samarbeid med skuespiller Gong Li, og ble vist på den aller første Film fra Sør-festivalen i 1991. Den gjør flott bruk av det vidstrakte landskapet i Shedong-provinsen, og forteller om en brutal periode i kinesisk historie med «kontrastrike bilder og opptrinn der det burleske og brutale, det lyriske og tragiske finner hverandre». (FFS 1991).
MONSOON WEDDING (Mira Nair, 2001)
Monsoon Wedding fikk æren av å avslutte Film fra Sør-festivalen i 2001, etter at den vant Gulløven for beste film på festivalen i Venezia tidligere på høsten. Dette er et intenst familiedrama som utspiller seg i hjertet av New Dehli, hvor gammel punjabi-kultur utfordres av nye tider og verdier.
Som tittelen antyder, står et bryllup i sentrum for handlingen. Festen er av det store, dyre og kaotiske slaget. Brudens far er naturlig nok stresset, bruden har en del å skjule for sin tilkommende, bryllupsplanleggerne har nok med å tenke på sine egne kjærlighetskvaler – og en drøss av besøkende venner og familie fra utlandet gjør det hele enda mer komplisert. På en briljant måte fanger bryllupet spenningen mellom tradisjonen og det nye. Og akkurat slik skyene samler seg på himmelen under monsunen, bygges det opp mot et klimaks som blir forløst av gleden av et befriende regnskyll.
YOL – VEIEN (Yılmaz Güney, Serif Gören, 1982)
Yol – Veien er en av tidenes beste tyrkiske – og kurdiske – filmer, og ble til på dramatisk vis. Fimen er produsert i kjølvannet av militærkuppet i Tyrkia i 1980, og er skrevet av Yilmaz Güney, som var kurder og ble fengslet for sin politiske aktivisme. Manuset ble smuglet ut fra cella hans, omarbeidet til film av hans tidligere assistent Serif Gören, og etter at Güney rømte fra fengsel, ferdigstilte han filmen – som endte opp med å vinne Gullpalmen i Cannes i 1983.
Yol skildrer livet til fem fanger som får helgepermisjon fra fengsel – «men friheten utenfor celleveggene er ikke hva de hadde håpet på», som den norsk-kurdiske regissøren Hisham Zaman skrev i sin omtale av filmen da den ble vist på Film fra Sør i 2006: «Yol anses for å være en av Yilmaz Güneys beste filmer. For meg er filmen ikke bare en humanistisk og politisk kraftanstrengelse, men den er også en dypt personlig film og en kunstnerisk triumf. Den skildrer et tyrkisk samfunn med brudd på menneskerettighetene og brutal undertrykking av den kurdiske minoriteten i landet. Filmen er vakkert fotografert og bruker en subtil symbolikk.»
VÅR, SOMMER, HØST, VINTER....OG VÅR (Kim Ki-duk, 2004)
Kim Ki-duk er en av Sør-Koreas mest produktive og allsidige regissører. De siste årene har hans stadig mer bisarre og voldelige filmer fått blandet kritikk, men denne filmen er hans vakreste billedepos noensinne.
Handlingen utspiller seg på en ‘tempelhusbåt’ ute på en liten innsjø, og skildrer årstidenes syklus gjennom fem tablåer. I den første våren møter vi en munk og en ung gutt. Av munken lærer gutten noen grunnleggende etisk-filosofiske læresetninger, og forholdet mellom disse to utgjør stammen i filmen. Så kommer en ung kvinne for å bo på båten av helsemessige årsaker, og nye etiske problemstillinger – og søt musikk – oppstår. Gutten er i ferd med å bli mann. Han forlater munken, men siste ord i historien mellom dem er ikke sagt.
Vår, sommer, høst, vinter… og vår er en enestående film som gjorde stort inntrykk på publikum da den ble vist først på Film fra Sør, og senere på norsk kino i 2004. Som det het i vår omtale fra den gang: «Om vi skal bruke ordet mesterverk, må det nesten være om denne filmen».
