Nadir Moknèche og de sterke kvinnene
En skruppelløs, kvinnelig mafiaboss, en pensjonert kabaretdanserinne, hennes seksuelt frigjorte datter, en prostituert, en syngende hushjelp og en tidligere frihetskjemper. Det er Nord-Afrikas alenemødre og femmes fatales som vekkes til live i fransk-algeriske Nadir Moknèches filmunivers.
I en scene fra filmen Viva Laldjérie står hovedpersonen Goucem foran speilet og tar på seg en dyprød leppestift i samme nyanse som den lårkorte, utringede og blodrøde kjolen hun er ikledd. Hun forlater leiligheten, men trekker en heldekkende, tradisjonell drakt over hodet før hun forsvinner ut på gaten. Kalenderen viser 1993, Algerie er i borgerkrig, islamister rører seg i Algers gater og Goucem skal danse natten vekk på bar.
Kvinners frihet
I en mannsdominert verden i Algeries hovedstad, finner Nadir Moknèches kvinner egne veier, noe som har gitt den fransk-algeriske, mannlige regissøren velfortjent oppmerksomhet. Og det er nettopp de interessante kvinnelige karakterene som er en av grunnene til at Nadir Moknèche er invitert som en av Film fra Sør-festivalens hovedgjester i 2013.
− Situasjonen for kvinner i Nord-Afrika blir verre og verre og vi er nå tilbake der vi var på 60-tallet, uttaler Moknèche i et intervju med TV5 Monde. Likevel mener Moknèche at kvinnene han portretterer er virkelige. Alle er de basert på personer han har møtt. Selv er han også oppvokst i et utradisjonelt hjem. Moren ble alenemor etter at faren døde da Moknèche var bare tre år gammel.
Et symbolsk harem og en algerisk Almodóvar?
Tre av Moknèches fire spillefilmer vises på årets festival. I debutfilmen Madame Osmanes harem (2000) fortelles historien om den diktatoriske huseiersken Madame Osmane − som har en fortid som frihetskjemper i kolonikrigen mot Frankrike − og hennes datter Sakina som er forelsket i læreren og vil gifte seg. I huset bor også den syngende, smågale hushjelpen Meriem og flere leieboere. Det såkalte haremet blir et bilde på kvinnefellesskapet som finnes i huset.
En mannlig regissør som lager film om sterke, kvinnelige hovedpersoner! Ikke overraskende at Moknèche har blitt sammenlignet med den spanske regissøren Pedro Almodóvar. De to har også det til felles at karakterene deres lever svært ukonvensjonelle liv i samfunnets randsoner. Almodóvars fargerike persongalleri oppstod i tiden etter at diktaturet i Spania ble avviklet, en særlig kreativ blomstringstid for spanske kunstnere. På samme måte begynte Moknèche å lage film idet Algeries blodige borgerkrig var i ferd med å ta slutt. Og når de nord-afrikanske kvinnene, på randen av nervøst sammenbrudd, drar på road trip fra Madame Osmanes trygge ”harem” til en potensiell ny svigermors hus på Middelhavskysten, har de ingenting å skjemmes over i konkurranse med den spanske mesteren. Rollen som Madame Osmane spilles forøvrig av den spanske skuespillerinnen Carmen Maura, en av Almodóvars faste muser.
Kabaretdanserinnen og fengselsfuglen
I Viva Laldjérie fra 2004 (som dessverre ikke vises ved årets festival) møter vi Papicha, en tidligere kabaretdanser som mottar drapstrusler fra islamister for sin, i deres øyne, moralsk tvilsomme fortid. Hennes datter Goucem er en seksuelt frigjort kvinne som har et forhold til en gift mann og tilbringer helgene sine på dansegulvet i en bar. I samme bygning bor den prostituerte Fifi, Goucems venninne. I Moknèches neste film, Délice Paloma fra 2007, er den kvinnelige hovedpersonen – som lyder navnet Madame Aldjéria − en fengselsfugl og skruppelløs mafiaboss som utnytter sine ansatte på det groveste. De tre filmene, hvorav to vises ved årets festival, kan fint ses frittstående, men utgjør sammen en trilogi med handling fra Alger. I alle de tre filmene finnes det både en eldre og en yngre kvinnelig karakter i hovedrollene. På den måten oppnår Moknèche en slags historisk parallell der han sammenligner kvinneliv på tvers av generasjonene.
Frigjorte, sterke og ondskapsfulle
I flere intervjuer har Moknèche beskrevet arabiske kvinner som de virkelige sjefene innenfor husets fire vegger, selv om samfunnet forøvrig er svært mannsdominert. Det spesielle for de kvinnelige hovedpersonene i Moknèches filmer, er imidlertid at de alle sammen lever utenfor den tradisjonelle familiestrukturen. De mannlige karakterene er nær usynlige og eksisterer kun som en død eller fraværende far, en mystisk elsker eller en utro ektemann. I dette kvinneuniverset velger karakterene sine egne veier. De er sterke, ambisiøse, frigjorte og av og til ondskapsfulle − langt fra det tradisjonelle bildet av den arabiske kvinnen.
Med sin siste film, Goodbye Morocco, har Moknèche flyttet seg fra Alger til Tanger i nabolandet Marokko. Han leverer ikke lenger dramakomedie som i Madame Osmanes harem, men har beveget seg over i den hardkokte thrilleren. Hovedpersonen Dounia Abdallah (som betyr ”det jordiske liv” og ”slave av Gud” på arabisk) er en skilt ettbarnsmor som lever i et kontroversielt forhold til en mann av en annen religion og fra et annet land. Når paret sammen snubler over noen kristne fresker fra 300-tallet og gjør seg til ulovlige kunsthandlere, starter eventyret. Som i de tidlige filmene våger Moknèche også å gå inn i andre vanskelige og kontroversielle temaer, som nasjonal identitet, arven fra kolonikrigen, terrorisme, korrupsjon, homoseksualitet, migrasjon og Nord-Sør-relasjoner.
Et oppgjør med den orientalistiske fantasien
I europeisk, orientalistisk litteratur og malerkunst (Delacroix, de la Tour etc) var kvinner gjerne portrettert som seksuelle objekter i et harem − ofre for malerens fantasi – eller kvinner ble kledd opp i ”etniske” drakter og fotografert som antropologiske typetilfeller. Araberne ble skildret som man skildret kvinner; irrasjonelle og enkle. Den arabiske kvinnen ble slik en dobbel Annen. Som både araber og kvinne var hun eksotisk, primitiv, passiv og underlegen.
I moderne film, både arabisk og vestlig, er den arabiske kvinnen ofte skildret som et offer. Gjennom sin filmografi tar Nadir Moknèche et elegant, intelligent, kraftfullt og morsomt oppgjør med denne måten å portrettere arabiske kvinner på.
Filmografi, Nadir Moknèche:
1994: Hanifa, kortfilm
1995: Le Jardin, kortfilm
2000: Le Harem de Mme Osmane (vises på FFS 2013)
2007: Délice Paloma (vises på FFS 2013)
2013: Goodbye Morocco (vises på FFS 2013)